Jeg har lekt meg med leire og tre den siste tiden, og det gir en egen ro og tilfredstillelse. Å dreie på leirebenken er en ny opplevelse for meg, og jeg har lenge tenkt at dette er noe jeg vil prøve, så slik ble det. Det som er så underlig var at jeg satt der i tre timer uten at jeg visste det. Jeg visste ikke annet enn at jeg er. Jeg satt ikke igjen med et fysisk sluttprodukt, men jeg gikk ikke tomhendt hjem den kvelden. Jeg var fylt med en glede og en ro som jeg ofte finner når jeg lager noe med hendene. Jeg liker godt å tegne, og her finner jeg den samme roen og stillheten. Det er som om det er en kilde, en stillhet som alltid er der. Det er ikke noe nytt, denne stillheten, men det er noe som fjernes for at jeg kan se. Tankene... jeg følger ikke tankene. Jeg lar de bare være, og slik får de ingen kraft. Kanskje noe slik?
Ordene forme og forming kommer til meg nå. Det er jo så mye, men handler det ikke om å forme sin egen hverdag og virkelighet? Forme noe som en har inni seg, inn i denne verden. Gi form til noe en vil dele. Forme en form ;-)
Ellers har jeg lært meg litt sveiping, som er å sveipe/svøpe et bløtt stykke tre rundt en form. Slik kan en lage fat eller bokser, eller andre runde og ovale ting. Jeg fant frem kreativiteten, som forøvrig kun kan blomstre når jeg er rolig og trygg. Frykt og redsel hemmer kreativ utfoldelse, allefall er det slik for meg. Det er fint å skape noe som en kanskje selv er vitne til for første gang når det komme ut gjennom hendene. Slik kan det også være når en snakker. Av og til er jeg like mye lytter til mine egne ord som den jeg prater til. Er det ikke underlig? Hvor kommer ordene fra?
Det som kommer opp for meg nå, som er noe jeg jobber med for tiden, er det å prøve å forstå hva som styrer oss. Man kan kanskje bli litt sprø hvis man gjør det hele tiden. Men er det er veldig spennende, og ikke alltid like lett. Er det frykt som styrer deg? Eller lar du gleden få bestemme? Er du bevisst tankemønsteret som får deg til å si det du sier og gjøre det du gjør? Eller "skjer ting bare" uten at du tar ansvar for det? Vel, dette er spørsmål jeg stiller deg og meg selv.
Jeg skal være med på fortellerkurs om noen uker. Dette er et eksempel på at jeg lar gleden få velge og styre. Frykten i meg sier nei. Den vil ikke la meg være på noe slikt. Det er jo skummelt osv.. Men hei, vi vet jo ikke hva fremtiden vil bringe, selvom vi har vært med på fortiden?
Gode ønsker om gode øyeblikk :-)
