Jeg må velge. Det betyr at jeg må bli tydelig. Og jeg blir kjent med meg selv. Før ville jeg ha alle dører åpne hele tiden, i tilfelle jeg skulle få en impuls eller ombestemme meg. Nå ser jeg at det var feighet og grådighet. Jeg ville ha alt men det gikk ikke. Jeg fikk ingenting, alt ble halvveis. Jeg tror jeg er klar for å bli tydeligere, for å møte meg selv. Hva velger jeg blandt alle disse valg? Noen ganger må man kanskje prøve og feile og å øve seg på å velge, det er en kunst og et vågestykke. Det handler om å velge det livet man vil leve og ta ansvar for det. Først og fremst i det indre.
Å ikke velge, er å gjemme seg blandt alle valg, å ikke stikke seg frem å si "her er jeg!".
Å velge er å våge å være som man er og lære av sine feil.
Å velge er å gi et fokus til noe, å fordype seg og forbinde seg.
Å velge er å gjøre noe helhjertet.
Å velge er å gjøre noe helhjertet.
Det å stå for valget, er å ta bolig i seg selv. Og alikevel være ydmyk nok til å si, " ja, jeg var ikke alltid klok i mine valg, men de var mine, og jeg valgte etter beste evne".
