Grønnsaksdyrking

Jeg er så heldig å få jord på gården til ei venninne!
I år skal jeg prøve meg på litt forksjellige grønnsaker på ett halv mål med jord. Jeg kjenner at dette kan bli en spennende og lærerrik utfordring hvor jeg står ansvarlig for det hele. Jeg elsker å jobbe med kroppen, det er min sterke side. Min svakere side er planlegging og organisering, men her tror jeg det handler om disiplin og øvelse. Jeg prøver å legge vekk presset jeg skaper selv om at det skal være perfekt, samtidig som jeg ønsker at det skal bli så bra som mulig. Bare ikke legge liste for høyt, men høyt nok. Balansekunst. Der dukker dette magiske ordet opp igjen. Balanse.
Jeg får bo i ei lita laftehytte i skogkanten ti minutter unna gården. Det ligger fint til med ustikt til fjellene, vannet og skogene. Jeg gleder meg til å utforske og bli kjent med området, plantene, dyrene og landskapet. Og jeg gleder meg til å ha min første ordentlige grønnsakssesong! Jippi!

Ellers begynner jeg å runde av hageprosjektet hos familien, og er glad for at folk som passerer blir nysgjerrige og inspirerte. Vi har til og med fått jordbær av en hittil ukjent nabo :-)

Håper flere og flere kjenner det krible i hendene etter å dyrke jorda og å være i naturen.

Naturen og spesielt skogen gir meg ro, klarhet og inspirasjon. God gammeldags terapi! Prøv det selv.

Ha en inspirerende, varm og deilig Vår :)

Mening (uredigert)

hva er meningen med livet
når alt kommer til stykke virker det hele så meningsløst

jeg kjenner en trang til å sprenge mine egne grenser
det er liksom så trangt her inne

som en løvetann som finner styrke
til å sprenge seg gjennom asfaltens lokk

bare at jeg ikke finner styrken
det forblir en drøm

skuffelsens ansikt gjemmer seg i skyggen
så du ikke skal se meg så mørk

jeg vil glemme alt, jeg vil være meg i øyeblikket
frisk og ærlig

men jeg finner ikke styrken
det forblir en drøm

tør jeg ta et steg og håpe på hjelp
vil jeg få hjelp til å sprenge meg ut av mitt hjemmelagde fengsel?

det er så kjedelig her nede, så ensomt
når jeg drømmer om å danse med deg på toppen av fjellet

kanskje jeg trenger å føle dette
for å kjenne min egen dypde

tross alt er det en del av livet
og dybde gir muligheter for høyde

kanskje er det ikke så ille likevel
at jeg føler meg litt nedstemt

kanskje det gir meg en mulighet til å utforske
noe menneskelig som vi alle kjenner

hva er meningen med livet
når alt kommer til stykke virker det hele så meningsløst

og i meningsløsheten finnes mening
for den skapes i øyeblikket med de midler som er tilgjengelige

min mening er å være den jeg er
det lyse såvel som det mørke

Kjærlighet er natur

Så var det dette spørsmålet som surrer i bevisstheten min, hva er kjærlighet? Jeg har ingen konklusjon. Min opplevelse og mitt syn på kjærlighet er i stadig utvikling. Hva er Kjærlighet? Noen tanker i nuet.

Tøff kjærlighet, myk kjærlighet. To sider av samme sak. Det er som om kjærligheten kan være utrolig tøff noen ganger, fordi den tørr å utfordre deg slik at du kan utvikle deg. Hvis utvikling er meningen med livet, så er kjærligheten også meningen med livet. Men kjærligheten har også en myk side, der du smelter sammen med det eller den du elsker. To blir ett. Men hvis vi hengir oss totalt med denne myke siden glemmer vi den tøffe siden, som minner oss om at vi er to. Jeg tror det er viktig med den balansen.

Kjærligheten for seg selv, for andre, for noe du gjør. Kanskje er kjærlighet en handling, en vilje, en styrke som får kraft fra en indre kilde.

Jeg ser det i øynene dine, når du gjør det du elsker. Det er ikke noe du bare liker, du elsker det. Du gir av hele deg selv, du utvikler deg, du bruker tid, du er tilstede.. Det er så vakkert å seg deg elske.

Du er i utvikling, du utfordrer deg selv, du gir av deg selv, du utvider deg selv.

Kjærlighet er het og kjær ærlighet. Ærlighet. Ja kjærligheten er ærlig, nær og ekte.

Hvordan kan man si at det er kjærlighet mellom to mennesker når man så stadig er lat og ikke tør å utfordre den andre? Er kjærlighet avhengighet? Er kjærlighet frihet?

Kanskje er kjærlighet balanse, en stødig balanse mellom det trygge og det frie, mellom det myke og det harde, yin og yang. Kanskje er kjærlighet det som kommer til uttrykk mellom ytterpunktene, i paradoksene?

Sårbarhetens styrke

Hei dere gode som leser her på siden min. Jeg skrev et dikt for en liten stund siden, som jeg gjerne vil dele. Det handler om de utfordringene jeg står ovenfor nå, om ærlighet, åpenhet og renhet i møtet med meg selv og omverdenen. Jeg kaller det utfordring, fordi jeg opplever at jeg har bundet meg selv så lenge nå, i redsel og frykt fra å akseptere og elske meg selv slik jeg er.

Ikke putt meg i en kategori for å forstå hvem jeg er
se meg dypt inn i øynene, i dette øyeblikket og lær;
jeg er ikke den samme som jeg var i går,
hold ikke fast ved det jeg gjorde sist vår.

La oss klippe fortidens lenker i dag
og skape vår fredelige fremtid i lag
Ved å gi slipp på forventninger, fordommer og frykt
gir vi liv til noe nytt, kjærlighetens lykt

Og selvom heller ikke du er den samme som i går,
skinner lyset ditt som alltid, år etter år,
Noe ekte og varig forsvinner aldri fra din væren,
i hjertet banker sjelen i samspill med din læren.

Vi trenger hverandre ærlig og naken,
slik at vi kommer til kjernen i saken
La tårene skylle deg ren og klar,
og gi liv til en spire, sterk og sårbar.