Hei dere gode som leser her på siden min. Jeg skrev et dikt for en liten stund siden, som jeg gjerne vil dele. Det handler om de utfordringene jeg står ovenfor nå, om ærlighet, åpenhet og renhet i møtet med meg selv og omverdenen. Jeg kaller det utfordring, fordi jeg opplever at jeg har bundet meg selv så lenge nå, i redsel og frykt fra å akseptere og elske meg selv slik jeg er.
Ikke putt meg i en kategori for å forstå hvem jeg er
se meg dypt inn i øynene, i dette øyeblikket og lær;
jeg er ikke den samme som jeg var i går,
hold ikke fast ved det jeg gjorde sist vår.
La oss klippe fortidens lenker i dag
og skape vår fredelige fremtid i lag
Ved å gi slipp på forventninger, fordommer og frykt
gir vi liv til noe nytt, kjærlighetens lykt
Og selvom heller ikke du er den samme som i går,
skinner lyset ditt som alltid, år etter år,
Noe ekte og varig forsvinner aldri fra din væren,
i hjertet banker sjelen i samspill med din læren.
Vi trenger hverandre ærlig og naken,
slik at vi kommer til kjernen i saken
La tårene skylle deg ren og klar,
og gi liv til en spire, sterk og sårbar.
Ikke putt meg i en kategori for å forstå hvem jeg er
se meg dypt inn i øynene, i dette øyeblikket og lær;
jeg er ikke den samme som jeg var i går,
hold ikke fast ved det jeg gjorde sist vår.
La oss klippe fortidens lenker i dag
og skape vår fredelige fremtid i lag
Ved å gi slipp på forventninger, fordommer og frykt
gir vi liv til noe nytt, kjærlighetens lykt
Og selvom heller ikke du er den samme som i går,
skinner lyset ditt som alltid, år etter år,
Noe ekte og varig forsvinner aldri fra din væren,
i hjertet banker sjelen i samspill med din læren.
Vi trenger hverandre ærlig og naken,
slik at vi kommer til kjernen i saken
La tårene skylle deg ren og klar,
og gi liv til en spire, sterk og sårbar.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar