Tanker

Og du, jeg kjenner deg, selvom jeg aldri har sett deg for. Det er noe kjent, kanskje vibrerer vi paa samme nivaa?

*

Huden er mork og skinner i solen, det lange vakre haaret er sort, stramt og pent flettet med smaa hvite blomster hengene ned. Mon tro hvordan hun ser ut med utfoldet haar?

*

Forventninger i luften, magen knyter seg, hva naa? Hva forventes av meg? Kan jeg oppfylle kravene? Jeg kjenner at jeg ikke onsker aa leve slik, i frykt for hva andre vil synes. Jeg maa leve i pakt meg min natur.

*

Aa kjenne varm jord under fottene etter en lang dag i sko, det er lykke det, det er god gammeldags jording!

*

Jeg vet hva jeg onsker og hva jeg vil og hva jeg kan, det er bare det at noen ganger blobler energien for mye og jeg kommer ut av den naturlige flyten og hodet tar over. Da blir det bare kluss. Kanskje faller jeg paa sykkelen eller jeg snubler og kjenner motgang. Da vet jeg at jeg har koblet av fra flyten, da trenger jeg aa roe ned, kjenne utaalmodigheten brenne opp og gi ny inspirasjon. 

*

Det er ganske utrolig og magisk hvordan et fro spirer og tar form, gronn frisk og fin, utfra jordas naering og med organismenes hjelp. Hvor kommer formen fra? Hvordan kan et lite fro bli en stor plante eller et stort tre? Er det en form som transformerer seg til en annen? Slike tanker dukker opp naar jeg spiser en brodskive med tomat, lok og friske urter.