Helt fra jeg var liten har jeg trodd at frihet var å kunne gjøre hva jeg vil, å liksom ha hele verden for mine føtter og ikke bli stoppet fra å gjøre det jeg vil. Men så skjønner jeg at først må jeg jo finne ut hva jeg vil. Og hvis jeg ikke vet hva jeg vil, hva betyr det da å ha alle muligheter åpne? For meg ble det forvirring og usikkerhet. Kanskje er frihet å finne ut hva man vil? Slik føltes det også. Var ikke frihet å være ute så lenge man ville om kvelden og å slippe å gå på skolen? Jo kanskje, en relativ frihet. Nå som jeg begynner å skjønne hva jeg liker og vil, så oppleves friheten ganske annerledes. Det handler egentlig ikke om noen av disse ytre omstendighetene. Selvom om disse også har sin plass. Tvert imot kan jeg føle meg så fri som bare det med begrensede ressurser, med rammer. Det er faktisk da kreativiteten kommer tydligst fram.
For meg handler frihet om
å ikke la meg definere av andre
å være sann mot meg selv
å bevisstgjøre ego-mønstre (å ha rett, være overledegn/underlegen, å ikke være god nok, å være best osv)
å kunne velge holdninger og tanker
å være bevisst hvordan jeg farger min egen virkelighet
Det tror jeg beskriver godt slik jeg ser det nå.
Ellers opplever jeg det som en frihet å ønske seg noe, handle ut i fra det, for så og oppleve at verden rundt hjelper deg med å oppnå det.
Jeg har ikke noen fasit selvfølgelig - jeg forteller bare min opplevelse og erfaring.
Fortell gjerne hva frihet er for deg:-)

