Bevegeligheten

Jeg er litt rar. Jeg begynner å finne fred med hvordan det hele er. Sannheten er at vi alle er rare på hver vår måte, rar betyr også betyr unik, særegen. Når jeg slipper kontrollen, som hele livet har fortalt meg hvordan ting skulle vært annerledes, så gir det rom og tillatelse for oppdagelsen av det unike øyeblikket. Jeg kan ofte kjenne på frykten for å ikke vite, men det er vel kun fordi jeg aner at jeg ikke vet? Hver gang jeg føler at jeg har forstått noe, slått meg til ro med en teori, konsept eller et bilde, blir det utfordret og konfrontert. Dette lærer meg at livet skal best oppdages underveis, hele tiden oppdages på nytt. Ingenting er stabilt i denne verden. Allikevel virker vi så redde for forandring. Jeg kan iallefall snakke for meg selv. Livet er liksom i bevegelse hele tiden, så det gjelder å henge med i svingene.

Nå er våronna godt i gang, og alle disse praktiske tingene som skal gjøres og lages, lærer meg om nettopp forgjengelighet. Jeg øver meg på karma yoga, hvor jeg ikke er avhengig av et visst resultat av mine handlinger. Det vil si, min glede er ikke avhengig av et visst resultat. Da handler det stadig om å justere, forandre planer, være fleksibel og respondere til omgivelsene. Og ikke bare peise på med en plan. Det handler om å lytte. Dette er utfordrende for et sinn som er vandt med å finne glede i resultater og prestasjoner. Jeg er verdt bare så mye jeg får utrettet, har lenge vært et mantra. Jeg kjenner behov for å endre dette mønsteret og finner stadig mer uavhengig glede i øyeblikket.

Kjærlighet fra jorda