I den frie natur, her i Kodaikanal, paa en liten gaard i den brattefjellsiden, kjenner jeg meg hjemme. Jeg befinner meg i Sor India, Tamil Nadu. Luften er frisk som hjemme. Terrassebedene skaper et flott menneskeskapt landskap som utnytter mulighetene. Saa mye en kan dyrke her! Mye minner om Vestlandet i Norge. Gaarden jeg befinner meg paa, er mistenkelig lik paa visjonen jeg har om en permakulturgaard med smaa hytter til utleie. Dette er den indiske versjonen av min drommegaard. Her dyrkes frukt og baer med et bunndekke av urter, busker og gronnsaker. Jorda holdes oppe av traerne og terrassebedene, og man kan gaa gjennom landskapet paa smaa snirklede stier. Smaa hytter er spredt utover tomten og hvis en vil, kan en vaere helt for seg selv. En liten resturant midt inni skogen skaper et naturlig samlingspunkt for den sosiale. Landskapet gir mange muligheter for spennende og utfordrende turer. Du ser hverken biler eller plastikk, og det er stor sett fred og ro, kun avbrutt av smaa rop fra hagebrukerene, for aa holde dyr unna hagen.
Ja, her finner jeg den ytre roen jeg saa ofte finner hjemme. Kombinert med indre ro, opphorer tiden og jeg bare er.
Ja, her finner jeg den ytre roen jeg saa ofte finner hjemme. Kombinert med indre ro, opphorer tiden og jeg bare er.



