13. mars 2014

Kjærlighet er natur

Så var det dette spørsmålet som surrer i bevisstheten min, hva er kjærlighet? Jeg har ingen konklusjon. Min opplevelse og mitt syn på kjærlighet er i stadig utvikling. Hva er Kjærlighet? Noen tanker i nuet.

Tøff kjærlighet, myk kjærlighet. To sider av samme sak. Det er som om kjærligheten kan være utrolig tøff noen ganger, fordi den tørr å utfordre deg slik at du kan utvikle deg. Hvis utvikling er meningen med livet, så er kjærligheten også meningen med livet. Men kjærligheten har også en myk side, der du smelter sammen med det eller den du elsker. To blir ett. Men hvis vi hengir oss totalt med denne myke siden glemmer vi den tøffe siden, som minner oss om at vi er to. Jeg tror det er viktig med den balansen.

Kjærligheten for seg selv, for andre, for noe du gjør. Kanskje er kjærlighet en handling, en vilje, en styrke som får kraft fra en indre kilde.

Jeg ser det i øynene dine, når du gjør det du elsker. Det er ikke noe du bare liker, du elsker det. Du gir av hele deg selv, du utvikler deg, du bruker tid, du er tilstede.. Det er så vakkert å seg deg elske.

Du er i utvikling, du utfordrer deg selv, du gir av deg selv, du utvider deg selv.

Kjærlighet er het og kjær ærlighet. Ærlighet. Ja kjærligheten er ærlig, nær og ekte.

Hvordan kan man si at det er kjærlighet mellom to mennesker når man så stadig er lat og ikke tør å utfordre den andre? Er kjærlighet avhengighet? Er kjærlighet frihet?

Kanskje er kjærlighet balanse, en stødig balanse mellom det trygge og det frie, mellom det myke og det harde, yin og yang. Kanskje er kjærlighet det som kommer til uttrykk mellom ytterpunktene, i paradoksene?







Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar