20. september 2013

Balanse

Jeg føler ofte at sannheten, balansen ligger midt mellom ytterpunktene. Det høres jo logisk ut, men det er ikke alltid like lett å se. Liksom at det rette trer frem i det øyeblikket du ikke har en gitt forventing om hvordan livet skal arte seg. At det er riktig å leve sånn eller sånn - ja det føles ikke alltid så bra, men det å være tilstede synes viktigere. Lytte. Livet er jo foranderlig hele tiden, og hvis vi glemmer å lytte, så overser vi det som er. Som om vi da lever i hvordan vi vil det skal være, men enda ikke har blitt.

Jeg har nå hatt min siste arbeidsdag i Spiren Gardsbarnehage, og kanskje er det min siste "vanlige" jobb, hvem vet. Jeg er utrolig takknemlig for den tiden jeg har tilbragt i en jobb som faktisk resonerer med mine verdier. Det er bare det at i lengden er det vanskelig å jobbe fra 8 -16 hver dag. Jeg ønsker å ha en jobb der jeg virkelig kan være meg selv og bruke lytte-kunsten og være tilstede. Ja, en jobb der det kreves at jeg er tilstede for å finne kreative og gode løsninger.

Så nå bærer det avgårde til India, og jeg føler meg lett i kroppen. Det kjennes godt å reise fra Aurland nå. Jeg er klar for det. Alikevel bærer det inn/ut i uvissheten, og slik er jo livet egentlig uansett hva en driver med. Selvom rutiner og hverdagen synes forutsigbar og komfortabel, kan livet snu i en brå sving som ingen kunne ane. Det er dette blant mange andre ting som jeg vil fokusere på og observere på reisen, det å gi slipp og gi seg litt hen til det uvisse, livet. Og balansen finnes i midtpunktet, men det er vel noe med å kjenne ytterpunktene for å finne balansen.

Jeg ønsker å gi meg helt hen til livet og ikke prøve  styre, men heller henge med. Respondere og kjenne etter. Være tilstede. Lytte. Være tilgjengelig, og ikke skjule. Være åpen om hvem jeg er. Være ærlig og uredd.

Om du følger med på denne bloggen, så går jeg utifra at du er interessert i noen av de sammen temaene som jeg skriver om. Gi gjerne en lyd fra deg om du har noe å kommentere, eller bare dele. Det vil betyr mye. Uansett, så kommer jeg til å fortsette å blogge når jeg føler for det.

Heng med, det kan bli spennende!

Takk og glede

Tuva





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar