kunsten å lytte, til den andre, til seg selv, til naturen. være tilstede i kroppen. være oppmerksom på ordene og stemningen hos den andre, ikke bare på hva du skal si og det du vil fortelle, men lytte til den andre. ofte relaterer vi det vi hører fra andre til oss selv, til det vi vil si, og det er vel naturlig. en evig kommentator i hodet. en kan bli ensom av slikt. vi er sammen, men snakker forbi hverandre. hva vil vi? kan jeg tilnærme meg deg slik at jeg virkelig hører det du har på hjertet? kan jeg iallefall slippe mitt eget for en liten stund, og være der for deg?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar